• Përshëndetje Vizitor!

    Nëse j’u shfaqet ky mesazh, do të thotë se ju nuk jeni regjistruar akoma. Edhe pse nuk jeni regjistruar, ju arrini të shihni pjesën më të madhe të seksioneve dhe diskutimeve të forumit, por akoma nuk gëzoni të drejten për të marrë pjesë në to dhe në avantazhet e të qënurit anëtar i këtij komuniteti. J’u lutem:REGJISTROHUNI që të dërgoni postime dhe mesazhe në Forum-Al.

    Regjistrohu !

Fjalët shqipe në gjuhët e huaja

Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Shume i gabuem je djale. Me shall n'krye e me 'gegnishte t'dobte' s'doket njeri msus asnihere. Ti vec i pari e pe kto !!
Kshtu qi kur s'pajtona e pys ma shume, duhesh mem kqyr si nxansin ma t'mire e jo si msus. Me tri llafe Aramaice t'pa kjarta sun jep argument e thu qi Shipja e ka bo kit guhe.
A fjale PIE, t'brumit njojte, vec i kena ktu boll e edhe ma bindse e sun po i bijme n'fije kush pi kujt ka mar.

Tu rrit nera IKHTHUS
Lexo cka i kam than iktij njihere - e hajde shohim qysh mundesh me arsyetu nji send te budallem si ky.

Pretendoni se gjithe popujt e botes (qe flasin gjuhe IE) paskan kujtuar fjale gjegjese ne te njejten kohe?!!

A ke mundesi te argumentosh se si e arsyetohet ky pretendim?

Sepse sipas te gjitha gjasave e shqyrtimeve del se dicka e tille eshte e pamundur, praktikisht; shkencorisht, teorikisht dhe logjikisht, dhe per ta pranuar kete duhet hequr dore nga gjithe keto sebashku.
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Me n'der kjofsh.

Kam ba fjal per shprehjen "tociti" pa qellim; e kam pohua si a shqipe.
Kjo fjale, paperjashtueshem, rri n'sy t'veprimeve si kan t'bajne me venen gjithmone.

Njashtu sikur mushti me t'cilin duhen mush buret\kacat e venes; ashtu edhe "tociti" rri n'kuptimin e plote t'qitjes se venes per me u provu, a per me u pi.

Te dyja kan etimologji t'paster shqipe;
po kurrfar kuptimi n'gjuhte qe i perdorin, - pos kuptimit t'nxanun - si c'ka zan fjala "kompjuter" n'gjuhen shqipe. E ku kjo fjale etimologji nuk ka.

Pra sa munet me e bind kjo skjar dikand, un nuk muj m'e dit; po e di qi ndrysh' - s'munet me ken.

Faleminers Ajnej !

Shume mire edhe shume kjarte ma the !

Po edhe sa munemi na me bind dikon me kit interpretim etimologjik qi e dhame nuk e dijme. Une, per veti, menoj qi hic sun e bindim.

Ta zam si shemull, kit fjalen; 'MUST' apo 'MUSHT' (lloj vene) per cilen e patem fjalen mas pari.

MUSHT oshte fjale veq shipe e paster qi del prej ME MUSH ... kacat a burret e venes etj.

Kit pozicion e majm kur folim me ni Italian per shembull.

A Italiani ne anen tjeter na thote; MUST oshte lloj vene e pafermentume, dmth e amel, e fresket, jo e prishte apo e thartume, qi ne guhen latine thirrej 'MUSTUS' fjale qi ka dy kuptime e qi domethone edhe PIJE alkoolike', ne nji ane e nanen tjeter edhe e ka kuptim 'FRESKET, PAPRISHUR, apo PATHARTUAR', fjale qi perdorej edhe per cdo sen tjeter.

Tash, sa oshte ma binds pozicioni jone ... ME MUSH ... qi ka kuptim general ... mushet gjithckafi jo vec vena ... n'krahasim met atij qi me ni gure po i vran dy zogj ... ?

Qitu: http://en.wiktionary.org/wiki/mustus

Faleminers e tu rrit nera Ajnej
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Lexo cka i kam than iktij njihere - e hajde shohim qysh mundesh me arsyetu nji send te budallem si ky.

Po, Ajnej vec a e lexove djale edhe ti pergjigjen e pare qi ja dhashe, IKSTHUSIT, per shperndamjen e fjalve naper bote. Qaty e ki edhe ti pergjigjen.

Sa per shpjegimin e shprendarjes ktyne fjaleve une menoj se na duhet mos me i perzi popujt me guhen n'kete teme. Kur ka dal ky brumi i pare i guhes, atehere nuk mujm me thone qi kena pase popuj, popullsi po.

Edhe une menoj se kjo popullsi o kon ma vogel e edhe kompakte. Aty ka dale brumi i pare, e masanej kjo poupllsi tu u rrite e tu u shpernda e largu pi njoni tjetrit, grupe, grupe kane bo fise e popuj, e kane zhvillu guhet e tyne n'menyra t'vecanta. Megjithate gjate zhvillimit t'guhve tyne kane trashegu edhe format e fjaleve fillestare te brumit te njejte.

Ma i kjarte sdi a muj me kon, djalo.



Faleminers Ajnej e tu rrit nera !
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

[ ..mund te jete mbjellje e pellasgjishtes per arsye se pellasget e vjeter ishin atje. Dhe kane lene disa gjurme jashtzakonisht vivide e te pashlyeshme nga shekujt per ta vertetuar pranine e tyre atje.
Pikerisht ,duket se kane qene gjithandej jo vetem ne Ballkan.Ne Tocharian ka shume konkordanca per tu mohuar dhe perkthyesi D.Adams qe eshte edhe nje nga linguistet me ne ze ditet e sotme per PIE,eshte munduar mesa duket ta vendose diku ne mes te tera gjuheve, me siguri per te mos krijuar probleme dhe shpesh here ka perdorur edhe gjuhen shqipe.

Po i hudh edhe disa te tjera ketu per kuriozitet:


arkiye (adj.) ‘± necessary, obligatory’ (?) ,aresye
asa̅re (adj.) ‘dry’ ,thaj
/yku-/ ‘gone’, iku
enk- (vt.) ‘take, grip, seize; conclude’ ,pr`ange ,br`enge

kace* (n.) ‘± direction’, kah
katarosi* (n.) a meter of 4 X 14 syllables
kapille* (n.) ‘± fever, illness’, Albanian kap ‘take, grasp,
kapci (n.[m.sg.]) ‘thumbprint, kapesi "gishti madh i dores'
ka̅ (interrogative pronoun) ‘why’ ,*kweha(d) ‘in what [way]’,
ka̅y- (vt.) ‘open wide’, caj
ka̅lyśke (n.) ‘boy, youth’ ,kelysh
kuce (a) (interrogative pronoun); (b) (relative pronoun) [in both (a) and (b) the accusative of kuse, q.v.]; (c) (conj.) (a) ‘whom, what, which’; (b) ‘whom, which, what’; (c) ‘because; (so) that’
kutameṃ (interrogative pronoun) ‘where’
ke (particle) an intensifier?
kaiyye (relative pronoun?) ‘whose’ (??) or ‘permission, opportunity’ (??) ,kuja
The PTch *koy may represent a putative PIE *ǵhoh1y-u-
kosi* (n.[m.sg.]) ‘cough’ ,Albanian kollë ‘cough
TchB kaut- ‘split off, chop (down)’,kafshoj
kro(n)kśe* (n.) ‘bee’ , grenze
klu* (n.) ‘rice’,gru`ne, grure
klautso (nf.) ‘ear’, degjuesi > te klau
kwär- (~ kur-) (vi.) ‘age, grow old’ , Albanian (v)djerr ‘lose,
kwri (~ krui) (conj.) ‘if, whenever’
gat* (n.) ‘motion’ (?), ‘event’ (?) ,>n`gas
gu* (n.[m.sg.]) ‘cave’ [as residence of monk] ,guve
cake (nnt.) ‘river’,Albanian ndjek ‘follow,’
cänk- (vt.) ‘please’ ,Albanian tëngë (f.) ‘resentment, grudge, ill-feeling’
cepy- (vi.) ‘± tread’ (?) ,cep
celeññ- (vi.) ‘appear’ ,cel
ñor (adv.) ‘below, beneath, under; down’,Greek énerthe(n) ‘beneath,’ éneroi ‘inferi,’ nérteros ‘lower, ner,nen

taññe* (adj.) ‘thy, pertaining to thee’ -,tanja,juaja
[m: -, -, taññe//] taññe cau yaitko[r] /// ‘this thy command’ (90b1). ∎An adjectival derivative of tañ,
tane ~ tne (adv.) ‘here, (there)’ > tani
tanneṃ (adv.) ‘± thereto, thereconcerning

ta- (vt.) ‘place, set’ [keś ta̅- ‘consider, take into account,’ ñem ta- ‘name,’ N-mpa ta̅- ‘compare with’]
(1) täs-/tätta̅-: Ps. II /täs'ä/e-/ [A // -, -, taseṃ;-tashi
tarśi* (n.) ‘deception’, PIE *terk- ‘twist’ (see 2tärk-),terk`uze
täk- (vt.) ‘touch, feel with the hand; fetch, procure’-takoj
tärk-2 (vt.) ‘± twist around; work (e.g. wood)’ , Albanian tjerr ‘spin’, Latin torqueo̅ ‘twist, wind; hurl violently; torment’
tute (adj.) ‘yellow’, Sanskrit dhūtá-, the past participle of dhū- ‘shake, agitate, cause to tremble’,-tutem
tṛṣṇ (n.) ‘thirst, desire’
te (pronoun) ‘this one, it’ ,- ite,kete
tesa (adv.) ‘thereover; thus, therefore’
taisa (conjunctive adverb) ‘thus, so’
tkacer (nf.) ‘daughter; girl’ -goce
trus- (vt.) ‘± lacerate, tear to pieces, mangle’
tremi (n.[pl. tant.]) ‘anger, ’Albanian tremb ‘scare, startle, shock, frighten’
tresk- (vt.) ‘chew’
trai (number) ‘three’
tronk* (n.[m.sg.]) ‘hollow; cave [?]’ ,dröngull ‘cylinder, icicle’,trung
newiya (nf.) ‘canal’
payä (n.) ‘milk’
parya̅ṃ* (n.) ‘circuit’
parra (adv.) ‘outside’
parwe (a) (adv.); (b) (n.) (a) ‘earlier’; (b) ‘first’ , Albanian parë, all ‘first’ and all from *pṛhxwo-,
pali* (n.) ‘± cord’ ,PIE *pel- ‘fold.
pake (nnt.) ‘part, portion, share’ [pa̅ke ya̅m- (+ acc.) ‘participate in, take part in’]
pakri ([indeclinable] adj.) ‘clear, obvious’ (pa̅kri nes- ~ mäsk- ‘be apparent, clear, obvious; appear’)
pakre (adv.) ‘± in the open’ (?)
pacer (n.) ‘father’ ,bace
päk-1 (vi./vt.) [Middle] ‘become ready for eating: i.e., cook, boil, ripen’,Albanian pjek,
päk-2 (vt.) ‘intend; want’
Hittite parkiya-/park- ‘raise oneself, become tall, grow
pälk-3 (vi./vt.) G ‘burn (intr.),pälk-2 (vi./vt.?) ‘shine, illuminate’
päst (particle) ‘away, back’ also used with verbs with a perfectivizing force
pik- (vt.) ‘write, paint’
pikṣanma* (n.[pl.]) ‘± spots’ (?)
pile* (n.[m.sg.]) ‘wound’ ,Sanskrit bíla- (nt.) ‘whole, cavity, pit.’
pilta (nnt.) ‘leaf, petal’
piś (number) ‘five’ ,PTch *päñś
peret (n.[m.sg.]) ‘ax’
pelaikne (nm./nnt.) ‘law; righteousness’ (pellazg)
po (a) ([indeclinable/declinable] adj.); (b) (n.) (a) ‘all, every, each, complete’; (b) ‘everything, all’
postaññe (a) (adj.); (b) (adv.) (a) ‘later, latter’; (b) ‘later; even [as much as]’
postanu (adj.) ‘later, latter
postäṃ (adv.) ‘finally, afterwards’; ([indeclinable] adj.) ‘latter’
praściye* (nf.]) ‘rainshower, cloudburst’
pränk- (vi./vt.) G ‘stay away; restrain oneself’; K ‘keep away, reject’ . Old Norse branga ‘clamp’, Latvian sprañgât ‘to lace up, constrict,
prutk- (vi./vt.) G ‘be stopped up, confined, shut out; be filled (to overflowing)’; K ‘shut up, confine, cut off; fill up; encircle’
place (nf.) ‘word, talk, speech; reply’
pläkk- (vi.) ‘± enjoy’ (?)
ma (a) (particle); (b) (quasi-prefix) (a) ‘not, no’
maka (a) (adj. [usually indeclinable]/pronoun); (b) (adv.) (a) ‘many, much’; (b) ‘very much’ ,Albanian madh ‘great
mi̅sa (n.[f.pl.tant.]) ‘meat, flesh’ , Albanian mish ‘id.
mek* (n.) ‘melody’ (?)
mewiyo/mewiya (n.[m/f]) ‘tiger’
yam- (vt.) ‘do, commit, make, effect’,apa̅kärtse ya̅m- ‘be visible, be manifest’,
yäs- (vt.) G ‘excite sexually; ravish’;
yäst- (vt.) ‘hurl down’,
yenme* (n.) ‘[city-]gate, entry(way), portal’
yel (nm.) ‘worm’
ytarye (nf.) ‘road; way’,uthe,udhe
y(n)- (prefix) ‘in, among
resk- (vi.) ‘flow (together), (e)merge’ ,Albanian rrjedh ‘flow, well up’ (or is the Albanian from *wreǵ-?)
lyu- (vt.) ‘rub’
warke* (nm.) ‘garland’
wa̅p- (vt.) ‘weave’ ,Albanian venj (< *webhnyo̅) ‘weave,
śana (nf.) ‘woman; wife’
śer- (vt.) ‘hunt’
śerkw (n.[m.sg.]) ‘cord, string’
śerkw (n.[m.sg.]) ‘cord, string’
ṣalype (n.[m.sg.]) ‘(sesame) oil; salve, ointment’, Albanian gjalpë ‘butter
ṣotarye* (adj.) ‘signal, distinguished, remarkable’
ṣkas (numeral) ‘six’
sarm* (n.) ‘seed’
su- (vi./vt.) G ‘[the rain(s)] rain(s)’ (subject always ‘rain,’
se (demonstrative/pronoun) ‘this’ [m: se, -, ce//] [f: sa̅, ta̅y, ta̅//toy, -,

serke (nm.) ‘cycle, circle’ Albanian gjarkëz
soy (nm.) ‘son’
solme (adj./adv.) ‘complete(ly), altogether’ ,Albanian gjalë ‘powerful, fat, lively
skiyo (nf.) ‘shade, shadow’,Albanian hije ‘shadow,
snai (prep.) ‘without’
tsa̅k-2 (vt.) ‘pierce, bite (of a snake)’ ,connection with Sanskrit téjate ‘is sharp; sharpen,’ Greek stízo̅ ‘tattoo, prick’
ka yku päst,having come into
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Faleminers Ajnej !

Shume mire edhe shume kjarte ma the !

Po edhe sa munemi na me bind dikon me kit interpretim etimologjik qi e dhame nuk e dijme. Une, per veti, menoj qi hic sun e bindim.

Ta zam si shemull, kit fjalen; 'MUST' apo 'MUSHT' (lloj vene) per cilen e patem fjalen mas pari.

MUSHT oshte fjale veq shipe e paster qi del prej ME MUSH ... kacat a burret e venes etj.

Kit pozicion e majm kur folim me ni Italian per shembull.

A Italiani ne anen tjeter na thote; MUST oshte lloj vene e pafermentume, dmth e amel, e fresket, jo e prishte apo e thartume, qi ne guhen latine thirrej 'MUSTUS' fjale qi ka dy kuptime e qi domethone edhe PIJE alkoolike', ne nji ane e nanen tjeter edhe e ka kuptim 'FRESKET, PAPRISHUR, apo PATHARTUAR', fjale qi perdorej edhe per cdo sen tjeter.

Tash, sa oshte ma binds pozicioni jone ... ME MUSH ... qi ka kuptim general ... mushet gjithckafi jo vec vena ... n'krahasim met atij qi me ni gure po i vran dy zogj ... ?

Faleminers e tu rrit nera Ajnej

Fort mire ke fol - po nuk asht ashtu.
Italiani ty po ta pershkruan qysh asht ai seni qi ka m'su se i thuhet musht, po nuk po na thote as i send per fjalen.
E na per fjalen po bajme llaf.

Gja normale qe, vena musht nuk mundet me ken, se asht moshtue e krejt cka mundesh me ba me ta asht me tuicit ne poqe, ase drejt e n'gerklan me u knaq.

Fjala "me mbush", apo me mush, vjen prej fjales moshë, ku mushti del si emen i nji gjaje qi don mosh-u, per qata mushen buret e lihen n'terr e n'fllad e per me u moshu shnosh e mire. Folja "mush" normalisht si ka dhane kuptimin gjeneral t'veprimit 'detyruem qi i bahet langut t'fresket qi asht nxjerr prej rrushit.
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Fort mire ke fol - po nuk asht ashtu.
Italiani ty po ta pershkruan qysh asht ai seni qi ka m'su se i thuhet musht, po nuk po na thote as i send per fjalen.
E na per fjalen po bajme llaf.

Gja normale qe, vena musht nuk mundet me ken, se asht moshtue e krejt cka mundesh me ba me ta asht me tuicit ne poqe, ase drejt e n'gerklan me u knaq.

Fjala "me mbush", apo me mush, vjen prej fjales moshë, ku mushti del si emen i nji gjaje qi don mosh-u, per qata mushen buret e lihen n'terr e n'fllad e per me u moshu shnosh e mire. Folja "mush" normalisht si ka dhane kuptimin gjeneral t'veprimit 'detyruem qi i bahet langut t'fresket qi asht nxjerr prej rrushit.

Qysh spo na thote asni sen per fjalen !

MUSTUS oshte vete fjala FRESKET, E RE. Ai qato e ka fjale !!!

Qa ka lidhje ktu me MOSHE tash ?!! oshte pikerisht e kunerta e MOSHES !!! se lojne mu prish e mu thartu !!
Mo, djale, aman, se so ka mhin n'krye hic qa po m'thu !!

Me ja nis qashtu me ju dhane interpretime ndryshme fjalve edhe Italiani ja kish fut.
Mo vlla se une spo shtyna ktu, vec po du me mar vesh, me msu dicka

Tu rrit nera
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Ne Kala Dodes,Diber,Kukes parkije=perpjete, njesoj edhe ne Hittite.

nuk e kam degjuar as lexuar kurre. edhe po ta degjoja ne kete fjale apo ne perdorimin e saj se paku ka nje gabim trashanik.

i vetmi kuptim i drejte i kesaj fjale ne gjuhen shqipe eshte "fik perpjete" pra ne vertikale te plote. Perndryshe nuk ka asnje kuptim qe lidhet me shqipen.

Nga tetovaret kam degjuar fjalen "terma[w]" por kesaj edhe mund t'i gjindet ndonje skjarim.

nuk di c'te them prej vet faktit se nocioni perpjete ne gjuhen shqipe ka nje varg lokalizmash qe nuk perputhen mes vete dhe marre parasysh kete fakt del se eshte plotesisht e pamundur qe ajo fjale te jete shqipe.
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Qysh spo na thote asni sen per fjalen !

MUSTUS oshte vete fjala FRESKET, E RE. Ai qato e ka fjale !!!

Qa ka lidhje ktu me MOSHE tash ?!! oshte pikerisht e kunerta e MOSHES !!! se lojne mu prish e mu thartu !!
Mo, djale, aman, se so ka mhin n'krye hic qa po m'thu !!

Me ja nis qashtu me ju dhane interpretime ndryshme fjalve edhe Italiani ja kish fut.
Mo vlla se une spo shtyna ktu, vec po du me mar vesh, me msu dicka

Tu rrit nera
"FRESKET, E RE"

jo-jo-jo kjo asht derivati kuptimor i fjales - nuk ka t'baj me fjalen hiq.

edhe ti mundesh me thane "e kom kompjutu i gja" - "a po ta kompjuton kryet hiq?" po fakti se ti po e perdor kete emen n'funksion t'karakterit tasaj gjaje [kompjuterit] n'shqip, kete fjale kurre s'munesh me e ba tanden.

E as taljani mushtin tand.

Ata k-ta e kane nxjerre prej emnit t'mushtit, e jo e kunderta. K'tu s'ka hapsine per diskutim.

Na vec mujm me i hulumtu huazimet tjera qe jan ba prej kesaj fjale nga gjuhet e botes.
Mushti ne do rasa tash t'zhdukne t'shqipes jep edhe formen MUIS(H)T, si rase pohore e fikun e formes se shqueme MUSHTI. Ose thjeshte ne gjuhen latine pson kontrakcion.

Tuj ken si {mu(i)st-} asht (para cdo gjaje) : 1. 'lang' [lang ne kuptimin e sotshem t'fjales; sll.,(sok)]; 2. I fresket; 3. I ri(tueshem); 4. I njome; etj. E gjen ne anglishte si "moist" pa asnji dyshim. Me tana keto tipare qe i pershkruane mushti pa e mbajte kurkush hiq.
Po hapsat [celesat] e etimologjise se kesaj fjale jesin n'dore te Shqipes.
 
Përgjigje e: Fjalët shqipe në gjuhët e huaja

parkije=perpjete,

Me duket se kuptimi i vertete i parkije eshte 'rri permbi','siper' dhe barazimi mesiperm del jashte loje.


pärk-2 (vi.) ‘arise; rise, come up [of celestial bodies]’
Ko. V /pärka̅-/ [A -, -, parkaṃ//; MPOpt. -, -, pärkoytär//; Ger. pärka̅lle]; Ipv. /pärka̅-/ [MPSg. parkar]; Pt. Ia /pärka̅-/ [A -, pärka̅sta, parka//]; PP /pärko-/ tu-yäknesa aurtsana aiśamñenta pärkaṃ-[m]e ‘suchwise broad knowledge will arise to them’ (PK-16.2b6 [Couvreur, 1954c:85]), pūwarne hom yamaṣlya la̅nte rinale pärkalle mäsketrä (M-3a6); [kauṃ] pärkasta ‘thou hast come up [like] the sun’ (207a1), /// parka meñe wnolmentsa täñ ‘the moon rose over thy creatures’ (214a1); kauc ka kaum [sic] [ṣai] pärkawo [sic] ‘high had the sun risen’ (5b3/4). -- parkormeṃ: ka̅ sū kä[ṣṣ]i [aka̅]śe parkormeṃ [t]e [o]t weña ‘Why has the teacher, the sky having risen, then said this?’ (178a/45);

parkor ‘rising of the sun’: skakaṃnamaṃ kaunäntse pärkorne wawa̅kauwa piltasa̅ /// ‘from the balconies petals [that had] unfolded at dawn [were strewn]’ (PK-NS-12K-b2 [Winter, 1988:788]). ∎AB pärk- reflect PTch *pärk- from PIE *bherǵh- ‘raise up’ [: Sanskrit bṛṃhati ‘strengthens, raises,’ Hittite parkiya-/park- ‘raise oneself, become tall, grow,’ Armenian (ham)baṙnam ‘raise up,’ and a host of nominal derivatives, e.g. Sanskrit bṛhant- ‘tall, big, strong,’ Avestan bərəzant- ‘id.,’ Old Latin forctus ‘strong,’ OHG berg ‘mountain,’ Armenian berj ‘height,’ Hittite parkus ‘tall,’ Armenian barjr ‘id.,’ Cuneiform Luvian parri/parrai ‘high’; (< *bhṛǵhi-), TchB pärkare ‘long,’ etc. (P:140-141; MA:269)] (VW, 1941:90, 1976:362). See also pärkare, pärkor, -pirko, parki, and pärka̅u.


parki (n.) ‘something that (a)rises,’
[parki, -, parki (see kaum-parki)//] isälyänt se ṣṣertwentsa̅ cowai käntwa tärkänaṃ ma cpi nesäṃ pärki [or märki?] su wäṣṣe weṣṣäṃ [o]nolmeṃ ‘at the urging of envy he steals the tongue; he has no advantage [?]; he lies to creatures’ (255b3/4). ‣Otherwise attested only in the compound kaum-parki, q.v. ∎A derivative of pärk-2, q.v.

http://ieed.ullet.net/tochB.html
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

"FRESKET, E RE"

jo-jo-jo kjo asht derivati kuptimor i fjales - nuk ka t'baj me fjalen hiq.

edhe ti mundesh me thane "e kom kompjutu i gja" - "a po ta kompjuton kryet hiq?" po fakti se ti po e perdor kete emen n'funksion t'karakterit tasaj gjaje [kompjuterit] n'shqip, kete fjale kurre s'munesh me e ba tanden.

E as taljani mushtin tand.

Ata k-ta e kane nxjerre prej emnit t'mushtit, e jo e kunderta. K'tu s'ka hapsine per diskutim.

Na vec mujm me i hulumtu huazimet tjera qe jan ba prej kesaj fjale nga gjuhet e botes.
Mushti ne do rasa tash t'zhdukne t'shqipes jep edhe formen MUIS(H)T, si rase pohore e fikun e formes se shqueme MUSHTI. Ose thjeshte ne gjuhen latine pson kontrakcion.

Tuj ken si {mu(i)st-} asht (para cdo gjaje) : 1. 'lang' [lang ne kuptimin e sotshem t'fjales; sll.,(sok)]; 2. I fresket; 3. I ri(tueshem); 4. I njome; etj. E gjen ne anglishte si "moist" pa asnji dyshim. Me tana keto tipare qe i pershkruane mushti pa e mbajte kurkush hiq.
Po hapsat [celesat] e etimologjise se kesaj fjale jesin n'dore te Shqipes.

Qelsat jesin n'dore t'shipes !!!

Sillu, pshtillu edhe kurgjo sem the bre djale. Derivati kuptimor i fjales latine oshte, ama na n'shqip as qat derivat kuptimor na sun pe nxjerrim.
Po na jep interpretime qi po i merr era bre djale. Kqyr ko sa shpejte bohet vena e pafermentume, qi ska nevoje hiq mu moshu;



Unfermented Wine.—Gather the grapes when well ripened. Carefully remove all decayed and unripe berries. Mixed varieties, or any one of the favorite varieties of grapes may be used. Press out the juce and boil as long as any scum rises. Skim carefully from time to time. Do not boil to exceed an hour. Bottle while hot, and seal either in glass bottles, jugs, or air-tight casks. It is fit for use at any time, but after being ‘opened it must not be allowed,
to ferment. Excepting strawberry syrup, this will be found themost delightful and exhilarating of all unfermented beverages,. It needs no sugar, and may be reduced when drank.

(F. Reed, circa 1875)

http://www.canningnews.info/2011/11/28/how-to-make-unfermented-wine/


Tu rrit nera djale e mos u nervozo kot me mgjujt fjale se une shume jom ka msoj prej teje e t'faleneroj shume per kit kohe qi po ma jep

Tu rrit nera, Ajnej
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Qelsat jesin n'dore t'shipes !!!

Sillu, pshtillu edhe kurgjo sem the bre djale. Derivati kuptimor i fjales latine oshte, ama na n'shqip as qat derivat kuptimor na sun pe nxjerrim.
Po na jep interpretime qi po i merr era bre djale. Kqyr ko sa shpejte bohet vena e pafermentume, qi ska nevoje hiq mu moshu;





(F. Reed, circa 1875)

http://www.canningnews.info/2011/11/28/how-to-make-unfermented-wine/


Tu rrit nera djale e mos u nervozo kot me mgjujt fjale se une shume jom ka msoj prej teje e t'faleneroj shume per kit kohe qi po ma jep

Tu rrit nera, Ajnej

Bir, une muj me t'kallzu, po une nuk muj me t'm'su edhe me m'kuptu ata cka po shkruej.

Lexo edhe i here cka kam thane, http://www.forum-al.com/showthread.php?p=245239#post245239 ma teper nuk muj ma ba.

Aty ke keqkuptu dicka fort e ke marre me njane tash s'po muj kthehesh n'binar ma.
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Bir, une muj me t'kallzu, po une nuk muj me t'm'su edhe me m'kuptu ata cka po shkruej.

Lexo edhe i here cka kam thane, http://www.forum-al.com/showthread.php?p=245239#post245239 ma teper nuk muj ma ba.

Aty ke keqkuptu dicka fort e ke marre me njane tash s'po muj kthehesh n'binar ma.

Pa, Ajnej, cfare nryshimi i madh kit heren tjeter m'dul kur e lexova temen te ky linku qi ma dhe !!!

Tfaleneroj se po mdoket prape hina n'binare !!!

Krejt poenta ktu o me zberthy fjalen pra, me kqyr rronjen pra, ate fjalen fillestare qi i ka dhone formen e karakterin fjales, bash ate fjalen e pare, mat paren ... papapapa shume interesant kjo ... !!! :D

Hajt qe besa kjo o dicka shume shtire me i ra n'fije.

Po a din cka, kto lojna fjalsh po ty lo ty djale i mire se i lun goxha mire ... a une pi grahi ksaj lopes teme e po nisna n'bjeshke se kohe me hup skom mo ...

S'oshte hic cudi qi me ksi mene qi kena gjithe kena met mrapa tjreve e s'na ka fut kush

Shnet pac Ajnej e tu rrit nera djale
 
Përgjigje e: Fjalët shqipe në gjuhët e huaja

une pasha nderen e t'parve nuk e di as cka ki t'pa kjarte ti. pra, qi munesh me e spjegua edhe i here cka asht ajo qi ty s'po ta mbush menen, une ndodh si e provoj edhe i here me e arsyetua. Qi jo, s'kam cka me t'ba se ma shqip se shqip nuk ka, e tjeter gjuhe s'po flas.
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Kit pozicion e majm kur folim me ni Italian per shembull.

A Italiani ne anen tjeter na thote; MUST oshte lloj vene e pafermentume, dmth e amel, e fresket, jo e prishte apo e thartume, qi ne guhen latine thirrej 'MUSTUS' fjale qi ka dy kuptime e qi domethone edhe PIJE alkoolike', ne nji ane e nanen tjeter edhe e ka kuptim 'FRESKET, PAPRISHUR, apo PATHARTUAR', fjale qi perdorej edhe per cdo sen tjeter.

Mic, atij italianit thuaji keshtu:

Meqenese te paret tane ua dhane foljen fervere 'Mbruj' ,besoj edhe mushtin ua dhame se ska kuptim.



Alb. brum m., brumë f. `sourdough', mbruj, mbrönj `knead'.

Lat. ferveō, -ēre, fervō, -ĕre `to be boiling hot, to boil, seethe, glow. Transf., to be in quick movement, to seethe; to be excited by passion, rage' (about fermentum s. bher-2); dēfrū̆tum `leaven, yeast; a kind of beer. Transf. anger, passion' :) thrak. βρῦτος, βρῦτον, βροῦτος `a kind of barley beer'; from thrak. *brūti̯ā (gr. βρύτια), derives illyr. brīsa `skins of pressed grapes', proto extension alb. bërsí ds., from which serb. bersa, bîrsa, bîrza `mould on the wine'; lat. brīsa from dem Venet. or Messap.).

Note:

Not only alb. is the direct descendant of illyr. but Albans in Alba Longa brought their beer formula from Illyricum (Albanoi illyr. TN) to Italy. Slavic languages borrowed their cognates from illyr.

Alb. shows that Root / lemma: bh(e)reu- : bh(e)rū̆- : `to boil, to be wild' is an extended Root / lemma: bher-2 : `to boil, swell; to get high' (see below) while the latter root evolved from Root / lemma: bher-1

: `to bear, carry'.
,POKORNY
Te pershendes
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Pa, Ajnej, cfare nryshimi i madh kit heren tjeter m'dul kur e lexova temen te ky linku qi ma dhe !!!

Tfaleneroj se po mdoket prape hina n'binare !!!

Krejt poenta ktu o me zberthy fjalen pra, me kqyr rronjen pra, ate fjalen fillestare qi i ka dhone formen e karakterin fjales, bash ate fjalen e pare, mat paren ... papapapa shume interesant kjo ... !!! :D

Hajt qe besa kjo o dicka shume shtire me i ra n'fije.

Po a din cka, kto lojna fjalsh po ty lo ty djale i mire se i lun goxha mire ... a une pi grahi ksaj lopes teme e po nisna n'bjeshke se kohe me hup skom mo ...

S'oshte hic cudi qi me ksi mene qi kena gjithe kena met mrapa tjreve e s'na ka fut kush

Shnet pac Ajnej e tu rrit nera djale


Me kete mendje mbetesh vetem pas lopeve. Lum Mici, ai qe lodhet me Mbush dicka: qyp, shtambe, llulle, grope, shporte etj. madje edhe mendjen e ben kete me qellimin e vetem per ta konservuar, ruajtur per Pak me Vone ne Kohe. Parate i fut ne qyp qe t'i perdoresh me vone, ujin e mbush qe ta pish ti ose familja me vone, llullen e mbush me duhan qe ta perdoresh pak me vone e njeherazi duke mos dashur cdo minute te tymosesh nga nje dredhke, shporten me te mira nga pazari e mbush qe t'i kesh te tera qe duhen per t'i perdorur si te jesh kthyer ne shtepi.

Mbushja nuk deshmon kohen qe duhet me e mbush dicka, por rrenjen -nje akt konservimi. Definicioni i konservimit per te cilin po flitet eshte "Nje akt i perdorimit me rezerve ose kujdes per te evituar shperdorimin". Me rrenje se kaq nuk gjen, vec po deshe me dal tek atomet, por keto nuk te ruajne karakteristiken e lendes.

Do te thuash se 'une me kohe kujtoj nje shekull dhe jo nga 2 minuta ne 3 muaj'. Epo kjo eshte pune per ty. Koha eshte kohe edhe ne sekonda.

Italiani si u freskua me musht, i dhe kestij freskimi superb vendin e pare per freskim ne leksikun e tij. Rrenja e fjales se tij deshmon nje epitet, qe mushti eshte freskues. Tani me thuaj mua ti, kush eshte me i pari, ai qe mbjell trendafila dhe i sheh te rriten, apo ai qe u merr ere dhe i thote parfum?

Qe ketej merre me kembe se ai binar te nxjerr ne tjeter shtet. Nuk ka shtet indo-europian, ne se nuk e di. Ka Europian ose Indian.
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Note:

Not only alb. is the direct descendant of illyr. but Albans in Alba Longa brought their beer formula from Illyricum (Albanoi illyr. TN) to Italy. Slavic languages borrowed their cognates from illyr.

Mead.
 
Përgjigje e: Fjalë shqipe në gjuhët e huaja

Po, Ajnej vec a e lexove djale edhe ti pergjigjen e pare qi ja dhashe, IKSTHUSIT, per shperndamjen e fjalve naper bote. Qaty e ki edhe ti pergjigjen.





Faleminers Ajnej e tu rrit nera !
cfare pergjegje paske dhane ti?!!

Po une pik per qat pergjegje te thash maj kijet!
Cili brum? Cfar brumi ? A brum tek asht gjuha e folun a?

Prej kah piku ai brum qi paskan ngah tan egersinat e botes me e pervetsua e me gatua secili ka i gjuhe t'vet ashtu qysh i pertypet atij ma leht?

Kah poll ai brum?!
A je tu e pa qe s'je kah din as cka po flet?
Kush e maroi at brum?

Po hiq s'po t'la me u pergjegje se c'ai qe e maroi ate brum eshte pronar i saj.
E ti piskat ne kupe t'qielles ne dac I.E., ne dac I.A., se nji popull i tille i perbam prej tana racave -nuk ekziston!
 
Përgjigje e: Fjalët shqipe në gjuhët e huaja

23k6yb8.jpg

eh, tash eshte shkencorisht e sakte.
 
Back
Top